Tidlege former og varsemd med segner
Oversynet frå FIDE knyter den tidlege forma av sjakk til indisk chaturanga på 500-talet. Deretter utvikla spelet seg i Persia som shatranj og spreidde seg gjennom den islamske verda til Europa.
Dette er ei kort skisse av ein lang kulturell utveksling. Ho fastset ikkje namnet på éin einaste oppfinnar eller den nøyaktige datoen for «det første partiet». Populære forteljingar om vismannen og doblinga av korn på brettet bør lesast som segner, ikkje som ein protokoll for fødselen til spelet.
Kjelder: FIDE · sjakkhistorie · Den historiske komiteen i FIDE · historia til spelet og grensene for kunnskapen
Korleis spelet vart gjenkjenneleg
I seinmellomalderen i Europa endra reglane seg gradvis. Særleg viktige er endringane i korleis dronninga og løparen flyttar seg, knytte til slutten av 1400-talet: brikkene kunne verke mykje lenger, og spelet vart raskare.
Trykte bøker hjelpte til med å føre oppdagingar ut over ein avgrensa krins av spelarar. FIDE peikar på den bevarte boka til Luis Ramírez de Lucena, utgjeven i Salamanca i 1497. Klubbar, tidsskrift og turneringar skapte seinare eit varig internasjonalt miljø.
Kjelder: FIDE · sjakkhistorie
1886: tittelen får eit utgangspunkt
Kampen mellom Wilhelm Steinitz og Johannes Zukertort i 1886 blir rekna som den første offisielle kampen om verdsmeisterskapen. Han gjekk føre seg i New York, St. Louis og New Orleans. Steinitz nådde ti sigrar først; utfallet i partia var ti sigrar, fem tap og fem remisar.
Ordet «offisiell» tyder her ikkje «halden av FIDE»: forbundet fanst enno ikkje. Dette er det historisk anerkjende utgangspunktet for lina av verdsmeistrar.
Forbundet, splittinga og samlinga
FIDE vart skipa i 1924. På 1900-talet vart kampen om tittelen eit internasjonalt uttakingssystem, ikkje berre ein avtale mellom to spelarar. Men eit einskapleg system heldt seg ikkje alltid.
I 1993 spelte Kasparov og Short ein kamp utanfor FIDE; samstundes arrangerte forbundet kampen Karpov–Timman. To tittelliner fanst fram til samlingskampen Kramnik–Topalov i 2006. Sigeren til Kramnik gjenoppretta den eine tittelen.
Kjelder: FIDE-museet · historia til forbundet · FIDE · historia til kandidatturneringane
Korleis lese eit gammalt parti i dag
Skil resultatet frå forklaringa. Ein siger beviser enno ikkje at kvart trekk var det beste, og ei moderne datavurdering viser ikkje automatisk kor vanskeleg det var å finne løysinga ved brettet.
Avklar reglane for epoken, tidskontrollen og tevlingsformatet. Vel deretter éi idé å studere: utvikling, kongesikkerheit, bondestruktur. Eit historisk parti blir nyttigare når lesinga har eit konkret spørsmål.
Kjelder og kontroll
Tekstane er DUEL si redaksjonelle framstilling. Turneringsresultat er samstemde med dei oppgjevne offisielle publikasjonane.