DUEL Wiki
Første steg

Slik spelar du sjakk: oppstilling, brikker og ditt første parti

Byrja med stillinga og lovlege trekk. Les så dei gjennomgåtte døma og prøv leksjonen før ditt første rolege parti.

I denne artikkelen
  1. Brettet, oppstillinga og målet
  2. Trekk og slag
  3. Rokade: når ho er lovleg, og kvifor flytte kongen
  4. Bondeforvandling: når ein springar er nyttigare enn ei dronning
  5. En passant: kvifor ein bonde forsvinn frå feltet attmed
  6. Sjakkmatt og patt: å ikkje ha trekk tyder ikkje alltid siger
  7. Første sjakktrekk: sentrum og brikkeutvikling
  8. Unngå hengande brikker: kontroller trugslar før du flyttar
01

Brettet, oppstillinga og målet

To spelarar byrjar med 16 brikker kvar på eit brett med 8×8 felt, med eit lyst hjørne til høgre. Den bakre rada til kvit, a1–h1, er tårn, springar, løpar, dronning, konge, løpar, springar, tårn; bøndene står på rad 2. Svart speglar dette på rad 8 og 7. Dronningane byrjar på sin eigen farge, d1 og d8. Kvit trekkjer først; spelarane gjer eitt lovleg trekk kvar etter tur og kan ikkje stå over. Sjakk matt vinn; kongen blir aldri slått.

SJÅ DET PÅ BRETTETe2e4
Startstilling
Trekk 1 av 8
e2–e4: bonden står i sentrum, kontrollerer d5 og f5, og opnar diagonalen til løparen på f1.
Brettdøme
02

Trekk og slag

Tårnet flyttar langs rader eller linjer; løparen diagonalt; dronninga begge vegar, så langt vegen er fri. Dei kan ikkje hoppa. Springaren hoppar i ein L: to felt og eitt til sida. Kongen flyttar eitt felt i alle retningar, aldri til eit angripen felt. Kongane kan ikkje stå inntil kvarandre. Ein bonde går eitt ledig felt fram, eller to frå startfeltet dersom begge er ledige; han slår eitt felt diagonalt fram og går aldri bakover. Andre brikker slår ved å landa på ei motståande brikke. Du kan ikkje landa på ei eiga brikke. Slag er valfrie; det er ulovleg å lata eigen konge stå i sjakk.

SJÅ DET PÅ BRETTETspringar

e4 → c5 · d6 · f6 · g5 · g3 · f2 · d2 · c3

03

Rokade: når ho er lovleg, og kvifor flytte kongen

Når kvit rokerer på kongesida, flyttar kongen seg frå e1 til g1 og tårnet frå h1 til f1. På dronningsida går kongen til c1 og tårnet på a1 til d1. Svart gjer det same på den åttande rada. I DUEL vel du kongen og målfeltet; tårnet flyttar seg saman med han. Ikkje gjer eit eige andre tårntrekk.

Kongen og tårnet som er med, må stå på dei opphavlege felta sine og må aldri ha flytta seg. Å flytte attende gjev ikkje retten tilbake. Ingen brikker kan stå mellom dei. Kongen kan ikkje starte i sjakk, krysse eit åteke felt eller ende under åtak. Ved rokade på dronningsida må b1 vere tomt, men eit åtak berre på b1 hindrar ikkje rokade: kongen kryssar ikkje b1.

SJÅ DET PÅ BRETTETRokade: når ho er lovleg, og kvifor flytte kongen
04

Bondeforvandling: når ein springar er nyttigare enn ei dronning

Ein bonde som når den siste rada, blir ei ny brikke. Ei dronning er det vanlege valet, men å velje automatisk kan skjule eit taktisk høve. Ein springar åtakar annleis: nokre gonger tvingar sjakken hans fram eit svar, medan eit andre mål framleis er åteke. Ei lita stilling gjer dette klårt utan lang utrekning.

Du kan velje ei dronning, eit tårn, ein løpar eller ein springar i din farge, uavhengig av kva brikker som er slått; ei andre dronning er tillaten. Du kan ikkje bli verande bonde eller velje ein konge. Forvandlinga er ein del av same trekket, og den nye brikka verkar med ein gong. Suffikset n i c7c8n tyder springar, ikkje eit ekstra trekk etter framrykkinga.

Kvit har konge på g2 og bonde på c7. Svart har konge på e7, dronning på b6 og bonde på h7. Etter c7–c8 med forvandling til springar åtakar han e7 og b6. Først er dette sjakk. Eit åtak frå springar kan ikkje blokkerast; her må svart flytte kongen. Demonstrasjonen vel e7–d7, og deretter tek c8–b6 dronninga med ny sjakk.

Linja viser det taktiske føremålet med å velje ein springar, ikkje at han alltid er betre enn ei dronning i eit sluttspel. Vurder alle fire forvandlingane: er det sjakk, kva kan motstandaren slå, kan det bli patt? Å slå dronninga her avsluttar ikkje spelet; kongen og bonden til svart står att. Materiell vinning krev varsamt spel, ikkje ei tidleg erklæring om siger.

SJÅ DET PÅ BRETTETBondeforvandling: når ein springar er nyttigare enn ei dronning
05

En passant: kvifor ein bonde forsvinn frå feltet attmed

Eit vanleg bondeslag endar på det opptekne feltet til målet. Her har målet nett gått to felt fram frå startrada og stansa attmed bonden din. Du slår han som om han berre hadde flytta eitt felt. For kvit går dette vanlegvis frå den femte rada til den sjette; for svart frå den fjerde til den tredje. Ein nabobonde som kjem med eitt steg, kan ikkje bli slått på denne måten.

Høvet finst berre i det umiddelbare svaret på dobbeltsteget. Du kan la vere, sidan slag i sjakk vanlegvis er valfrie. Men etter eit anna eige trekk kan du ikkje vende attende til dette slaget. Ei anna felle er å opne ei linje mot din eigen konge. Med kongen til kvit på e1, bonden på e5 og tårnet til svart på e8, blottar det å forlate e-linja kongen. Den særskilde bonderegelen tillèt ikkje at du let kongen din stå i sjakk.

SJÅ DET PÅ BRETTETEn passant: kvifor ein bonde forsvinn frå feltet attmed
06

Sjakkmatt og patt: å ikkje ha trekk tyder ikkje alltid siger

Sjakk tyder at ei fiendtleg brikke åtakar kongen. Åtaket må fjernast ved å flytte unna, slå den som åtakar, eller blokkere linja, der det er mogleg. I sjakkmatt hjelper ingen lovlege svar. Kongen blir aldri fjerna: spelet sluttar først. Ikkje erklær matt berre fordi kongen har lite rom; ei anna brikke kan gje eit forsvar.

Kongen til svart står på h8, med bønder på g7 og h7. Kvit speler d2–d8 og åtakar kongen langs den åttande rada. Tårnet kontrollerer òg g8, medan dei eigne bøndene til svart står på g7 og h7. Ingen av bøndene kan blokkere linja frå tårnet til kongen, og inga brikke kan slå tårnet. Dette er sjakkmatt, ikkje berre ein sterk sjakk.

Tenk deg kongen til svart på h8, dronninga til kvit på f7 og kongen på g6, og svart skal flytte. Kongen på h8 er ikkje åteken. Men dronninga kontrollerer g8 og h7, og brikkene til kvit kontrollerer g7. Det finst ingen andre svarte brikker, så ingen lovlege trekk: patt og remis. Med ei ekstra dronning er ein vanleg feil å ta det siste feltet til kongen utan sjakk og gløyme å prøve lovlege svar.

Før det avgjerande trekket, finn sjakken og moglege svar: kome unna, slå eller blokkere. Viss det ikkje blir sjakk, finn minst eitt lovleg mottrekk før du avgrensar rommet meir. Spel om matten og prøv «Sjakkmatt på bakre rad». I eit spel mot ein bot, forklar det endelege utfallet med ord. Å forstå avslutninga er nyttigare enn å vente på ei sigersmelding.

SJÅ DET PÅ BRETTETSjakkmatt og patt: å ikkje ha trekk tyder ikkje alltid siger
07

Første sjakktrekk: sentrum og brikkeutvikling

Sentrum tyder først og fremst d4, e4, d5 og e5. Etter e2–e4 står den kvite bonden på eitt av desse felta, åtakar d5 og f5, og opnar diagonalen til løparen på f1. Eitt trekk tener fleire føremål. Svart svarar e7–e5 med ein liknande idé og søkjer rom for brikkene. Ein bonde forsvarar ikkje sitt eige felt, så han treng støtte.

I dette dømet fører g1–f3 springaren bort frå startfeltet og åtakar bonden på e5. Svaret b8–c6 utviklar springaren til svart og forsvarar den bonden. Deretter peikar f1–c4 løparen mot f7, men skaper ikkje i seg sjølv eit sigrande åtak. Etter g8–f6 støttar d2–d3 den kvite bonden på e4 og opnar vegen for den andre løparen.

Ein vanleg feil er å jage bønder med éi brikke medan dei andre blir ståande heime. Ein annan er å føre dronninga ut for tidleg: motstandaren kan åtake ho medan han utviklar seg. Unngå gjentekne trekk med kantbønder utan ein konkret grunn. Viss ei brikke er åteken eller kongen din står i sjakk, ta deg av den trugselen først: ein generell plan erstattar ikkje utrekning.

Spel om dømet og forklar nytten av kvart trekk før du speler det. Prøv deretter leksjonen «Første trekk» og eit spel mot ein bot. Tel kor mange springarar og løparar du har utvikla i opninga. Etterpå, finn eitt trekk som ikkje utvikla noko, og spør om det hadde eit naudsynleg føremål.

08

Unngå hengande brikker: kontroller trugslar før du flyttar

Kva endra seg etter trekket til motstandaren: eit åtak på kongen din, ei opna løparlinje, ein forsvarar som går? Viss du står i sjakk, finn først ein lovleg utveg. Sjå deretter på slag for begge sidene. Ikkje sjå berre på brikka du vil utvikle. Å oppdage trugselen til motstandaren før din eigen tiltalande plan tek all merksemda, kan spare materiell.

Reglar og kjelder

Bruk desse lenkjene til å kontrollere reglane og utforske emnet vidare.

Korleis lærestoffet i DUEL blir laga · Meld ei retting

Neste idé

DUEL.

Sjakk og dam

Lastar…