Spelarordbok
SpelarordbokOmgrep → tydeleg døme → gjennomgang på brettet36
Først forstå. Så spele.
Korte forfattarforklaringar til den første kjennskapen. Kvart omgrep har eit døme, koplingar til andre omgrep og kjelda til regelen.
Funne: 36
SjakkSjakk
Åtak på kongen. Neste trekk må oppheve sjakken.
Tårnet på e1 åtek kongen på e8 langs den frie e-linja.
SjakkMatt
Sjakk utan lovleg forsvar; partiet endar med siger til den åtakande sida.
Etter 1.f3 e5 2.g4 Qh4# er Kvit sett matt.
SjakkPatt
Det er ikkje sjakk, men sida som er i trekket, har ikkje noko lovleg trekk. Dette er remis.
Svart: Kh8; kvite: Kf7, Qg6. Når Svart er i trekket — patt.
SjakkRokade
Eit sams trekk med kongen og tårnet når retten er i behald og vegen til kongen er fri og trygg.
Ved lovleg kort rokade går den kvite kongen e1–g1 og tårnet h1–f1.
SjakkSlag i forbifarten
Eit særskilt slag av ein bonde straks etter det første trekket hans gjennom eit felt.
Etter d7–d5 kan den kvite bonden på e5 svare e5×d6 og ta d5, dersom kongen blir ståande trygt.
SjakkBondeforvandling
På siste rekke blir bonden bytt ut med dronning, tårn, løpar eller springar i sin eigen farge.
På fritt e8 kan den kvite bonden på e7 bli springar: e8=N.
SjakkGaffel
Ei brikke åtek fleire mål samstundes.
Springaren på c7 åtek kongen på e8 og tårnet på a8.
SjakkBinding
Når ei brikke går bort, opnar ho eit åtak på målet som står bak ho; kongen må ikkje bli opna.
Tårnet på e1, svart springar på e7 og konge på e8: med fri line er springaren bunden.
SjakkSentrum
Dei fire sentrale felta d4, e4, d5 og e5; eit godt feste for brikkene.
Opningstrekket e2–e4 tek e4 og opnar vegen for løparen på f1.
SjakkFribonde
Framfor ho står det ingen fiendelege bønder på hennar eiga linje eller på nablinjene.
Kvit e5 er fribonde dersom det ikkje står svarte bønder på d6–d7, e6–e7 og f6–f7.
SjakkOpposisjon
Kongar som står mot kvarandre; kven som er i trekket, hjelper til å avgjere kven som må gi frå seg viktige felt.
Kongane på e4 og e6 er skilde av feltet e5: dette er nær direkte opposisjon.
SjakkSluttspel
Ein fase med få brikkjer; aktiviteten til kongen får ofte særleg verde.
I eit sluttspel med konge og bonde mot konge, kontroller vegen til forvandling.
SjakkKonge
Kongen går til eit nabofelt dersom det ikkje er åteke. Tryggleiken hans avgrensar dei lovlege trekka til heile sida.
Den kvite kongen på e4 kan gå til d4 dersom feltet ikkje blir åteke av Svart. I dømet står den svarte kongen langt unna, på h8.
SjakkDronning
Dronninga går langs rette liner og diagonaler så mange frie felt ho vil; ho kan ikkje hoppe over brikkjer.
Dronninga på e4 går til h4 via dei frie felta f4 og g4.
SjakkTårn
Tårnet går langs liner og rekker til det møter eit hinder. Det kan korkje hoppe over eller ta ei eiga brikke.
Tårnet på a1 kan gå til a7 dersom felta a2–a7 er frie.
SjakkLøpar
Løparen går på frie diagonaler og blir heile partiet ståande på felt av same farge.
Løparen på c1 kan gå til g5 via d2, e3 og f4 når desse felta er frie.
SjakkSpringar
Springaren flyttar to felt langs den eine aksen og eitt langs den andre. Brikkjer imellom hindrar han ikkje.
Frå utgangsstillinga går springaren på g1 til f3 og hoppar over si eiga bonderekke.
SjakkBonde
Bonden går framover langs linja og tek på nabofeltet diagonalt framover. Frå utgangsfeltet er eit trekk på to felt mogleg.
I utgangsstillinga er e2–e4 lov: begge felta e3 og e4 er frie. Dette løyver ikkje taking langs linja.
SjakkÅ ta ei brikke
Ei brikke går inn på feltet til ei brikke hos motstandaren og tek ho, dersom trekket er lovleg. Eit særskilt unntak for bønder er slag i forbifarten.
Løparen på c4 tek den svarte bonden på d5 og blir ståande på d5. I motsetnad til dam hoppar han ikkje vidare til e6.
SjakkVern av brikke
Ei brikke er verna når ei anna eiga brikke kontrollerer feltet hennar og kan svare på takinga, dersom kongen sin tryggleik ikkje hindrar det.
Tårnet på d1 vernar springaren på d4 langs den frie linja. Dette må kontrollerast før eit byte på d4.
SjakkUverna brikke
Ei uverna brikke blir ikkje støtta av ei anna eiga brikke. Blir ho åteken, kontroller trugsmålet om taking og eit mogleg svar.
Det svarte tårnet på d8 tek den kvite springaren på d4 langs ei tom line; den kvite kongen på a1 kan ikkje svare med å ta på d4.
SjakkAvdekt åtak
Når ei brikke går bort, opnar ho ei line for ei anna eiga brikke, som då tek til å åtake målet.
Etter Be2–d3 åtek tårnet på e1 den svarte dronninga på e8 langs den opna linja. Det er ikkje sjakk i denne stillinga.
SjakkAvdekt sjakk
Avdekt åtak på kongen: ei brikke flyttar seg, og ei anna gir sjakk langs den frigjorde lina.
Løparen går frå e2 til c4, og tårnet på e1 set den svarte kongen på e8 i sjakk.
SjakkDobbeltsjakk
To brikkjer åtek kongen samstundes. Eit slikt sjakk kan berre svarast på med eit kongetrekk.
Etter Be2–b5 blir kongen på e8 åteken av både løparen på b5 og tårnet på e1. Det held ikkje å stenge den eine lina eller å ta berre ei av desse brikkene.
SjakkAvdekt åtak
To mål står trua på same line; når den fremste går bort, blir åtaket på den bakre opna. Står kongen fremst, må sjakken svarast på.
Tårnet på e1 set kongen på e7 i sjakk. Etter Ke7–d7 kjem det svarte tårnet på e8 under åtaket.
SjakkUtvikling av brikkjer
Utvikling er å føre brikkjer ut frå utgangsfelta til nyttig arbeid: kamp om sentrum, vern av kongen og samspel.
Opningstrekket Ng1–f3 utviklar springaren og skaper kontroll over e5 og d4. I seg sjølv vinn det ikkje materiale.
SjakkOpen linje
Ei linje utan bønder frå nokon av sidene. Ho kan bli ein veg for tårnet, men andre brikkjer kan framleis avgrense trekket.
På a-linja er det korkje bønder eller andre hinder: tårnet på a1 kan ta feltet a7.
SjakkHalvopen linje
Ei linje utan eigne bønder, men med ein bonde hos motstandaren. Den bonden kan bli eit mål for tårnet.
Kvit har ingen a-bonde, Svart har ein bonde på a7. Tårnet på a1 går til a6 og pressar på a7.
SjakkDobbeltbønder
To bønder frå same side på same linje. Dei vernar ikkje kvarandre, fordi ein bonde kontrollerer felt på nablinjene.
Dei kvite bøndene på c3 og c4 er doble; ingen av dei vernar den andre.
SjakkIsolert bonde
Ein bonde som ikkje har eigne bønder på nablinjene. I denne strukturen treng han vern av brikkjer dersom han blir åteken.
Den kvite bonden på d4 er isolert: det er ingen kvite bønder på linjene c og e. Bonden på a2 endrar ikkje det.
SjakkSamanbundne bønder
Bønder frå same side på nabolinjer. Med høveleg oppstilling kan den eine støtte den andre.
Dei kvite bøndene på d4 og e5 er knytte saman: d4 vernar e5. Det finst ikkje vern attende frå e5 til d4.
SjakkBondekjede
Bønder frå same side står på ein diagonal og støttar neste bonde. Den bakerste bonden er grunnlaget i kjeda.
I kjeda c3–d4–e5 vernar bonden på c3 d4, og d4 vernar e5. Grunnlaget her er c3.
SjakkBondekvadratet
Eit geometrisk hint for korleis kongen jagar ein fribonde. Ta omsyn til kven som er i trekket, det første dobbeltsteget og hinder på vegen.
Etter a4–a5 er kvadratet a5–d5–d8–a8. Den svarte kongen på f4 står utanfor og rekk ikkje fram til denne bonden utan andre hinder.
SjakkBrikkebyte
Ei rekkje av gjensidige takingar. Vurder ikkje berre dei tekne brikkene, men òg stillinga etter det fulle svaret frå motstandaren.
Det kvite tårnet på d1 tek tårnet på d8 med sjakk; den svarte kongen på e8 kan svare Kxd8. Begge tårna er tekne.
SjakkTempo
Eit tempo er eitt trekk som tidsressurs på brettet. Samanlikn kor mange nyttige trekk kvar side treng for planen sin.
Ng1–f3 utviklar springaren i eitt trekk og gir turen til Svart. Å gå attende til g1 krev endå eit kvitt trekk.
SjakkFeltkoordinatar
Bokstaven a–h gir linja, talet 1–8 rekka. Koordinatane endrar seg ikkje når brettet blir snudd.
Notasjonen e2–e4 tyder flytting frå feltet e2 til e4; bokstaven e blir ståande, nummeret på rekka endrar seg.
Alle artiklar i denne delen
Frå det første steget ditt til din eigen idé
Les, sjå eit døme og prøv det på brettet.
Slik spelar du sjakk: oppstilling, brikker og ditt første parti
Still opp brettet, lær korleis kvar brikke flyttar og slår, og utforsk sjakk, spesialtrekk og eit fullstendig opningseksempel.
Første stegFørste sjakktrekk: sentrum og brikkeutvikling
Ein klår opningsplan: ta sentrum, utvikle springarar og løparar, og kontroller svaret til motstandaren. Utforsk eit døme på brettet.
Første stegRokade: når ho er lovleg, og kvifor flytte kongen
Rokade på kongesida og dronningsida: rørsle for konge og tårn, åtekne felt og å ta vare på rokerettar. Prøv det på brettet.
Reglar og planleggingSpringargaffelen: sjå to mål i eitt trekk
Finn ein springargaffel, kontroller svaret, og skil ein materiell vinning frå eit tiltalande, men unyttig dobbeltåtak. Eit døme i tre trekk.
TaktikkSjakkmatt og patt: å ikkje ha trekk tyder ikkje alltid siger
Sjakk, lovlege svar og fella med ei ekstra dronning forklarar skilnaden mellom sjakkmatt og patt. Set matt med tårn på dømebrettet.
Avslutte speletEn passant: kvifor ein bonde forsvinn frå feltet attmed
Fem trekk forklarar når en passant er tilgjengeleg, kva bonde som blir fjerna, og kvifor høvet ikkje kan sparast til seinare.
ReglarBondeforvandling: når ein springar er nyttigare enn ei dronning
Dei fire forvandlingsvala og ein gaffel med den nye springaren. Kontroller sjakken, svaret til kongen og det påfølgjande slaget av dronninga.
TaktikkBindingar: kvifor ein springar har vanlege trekk, men ingen lovlege
Finn linja tårn–springar–konge og fjern ei absolutt binding. Ei stilling steg for steg forklarar kvifor eit trekk er forbode, og kvifor det endrar seg.
TaktikkUnngå hengande brikker: kontroller trugslar før du flyttar
Ein kort rutine for sjakk, slag og mottrekk. Samanlikn ein uforsvara springar med ei liknande stilling der ein bonde vernar han.
Strategi og øvingDen aktive kongen og opposisjon
Lær korleis ein konge støttar ein bonde i sluttspel: opposisjon, kven sin tur det er, og eit døme du kan spele. Øv på ideen i DUEL.
Strategi og øvingFribønder og kvadratregelen
Kan kongen ta igjen ein fribonde? Lær kvadratregelen og spel om eit kappløp heilt fram til forvandling på DUEL-brettet.
Strategi og øvingBiblioteket veks med DUEL. Damartiklane dekkjer russisk dam på eit 8×8-brett; andre variantar har andre reglar.
Ruslan · No Limits